Thiara winteri sneglen har desverre enda ikke noe norsk betegnelse. Jeg vil derfor her betegne den som "Thiara sneglen".
Denne vakre, lille sneglen er sjeldenhet i norske akvarier. Den er heller ikke så veldig kjent ellers i verden, men den har blitt en forvoritt hos snegleentusiaster og gjør seg nyttig i akvariet.
Utseende:
Thiara sneglen er lysebrun med mørkere sprinkler og blir ca 2,3 cm lang og 2,0 cm bred. Viltfangete snegler har enda lange, vakre pigger som står ut fra sneglehuset men for hver generasjon i akvariet blir disse desverre mindre og mindre. Men denne arten er uansett en meget vakker snegle.

På venstre side ser vi et sneglehus fra en viltfanget Thiara snegle, mens vi
på høyre bildet ser samme arten i et akvarie. Fra generasjon til generasjon
blir de vakre piggene mindre utpreget men som bildet til høyre viser, så er
det fortsatt en meget vakker snegle.
Pleie:
Thiara sneglen er en nøysom snegle som ikke trenger noe spesielt stell. Den trives, slik som alle snegler, best i mellomhard eller hardt vann. Er vannet blødt, så bør det legges en mineralstein i vannet, der sneglene kan forsyne seg med mineraler og kalk som de trenger for et sunt sneglehus. Den graver seg ofte ned i bunnmatrialet på jakt etter fòrrester og annet avfallsmatriell som den spiser. Den er sådan like nyttig å ha i et akvarie, som for eks Malaysiske Sandsneglen og Afrikanske Sandsneglen, som også graver seg ned i bunnmatrialet og spiser det som blir til overs fra fiskene eller rekene. Fòrrestene og planterestene, som disse sneglene spiser, hadde ellers blitt liggende i bunnmatrialet og forårsaket nitrat-dannelse som igjen blir det giftige nitrit.
Thiara sneglen trives i temperatuer fra 20 - 30 C. og en pH 6,0 - 8,2 og en GH fra 3 og oppover.
Fòr:
Den spiser fòrrester fra fisker og reker og spiser alt mulig av mikroorganismer i bunnmatrialet og grønnsaker. Om den holdes i et artsakvarie, så bør den mates med rekefòr eller fiskefòr i tillegg.
Oppdrett:
Thiara sneglen er lett å drette. Den er ikke tvekjønnet og den er levedfødende. Hunnen slipper ca 10 - 30 unger som etter fødseln er selvstendige. Ved dårlig vannkvalitet stopper hunnen ofte opp å yngle.