De fleste kjenner muslinger kun fra havet. Men det finnes også en del ferskvannsmuslinger. I norsk fauna har vi Svanemuslingen som er sterkt utryddingstruet og står på Norsk rødliste 2006, i same kategori som hubro, jerv og brunbjørn.
Vi har fått tak i en ferskvannsmusling som er av arten Anodonta sp., som har en gul farge. Den ser ikke bare vakker ut, men er også et biologisk filter i et akvarie. En musling kan filtrere opp til 40 liter i timen. I denne filtreringen, så tar muslingen til seg mikropartikler fra akvarievannet. Blant disse partiklene er det også sykdomsfremkallende bakterier, som muslingen spiser. Derfor har muslingen er god og positiv effekt på akvariemiljøet. Et akvarie med mange muslinger eller skjell vil derfor være et akvarie i en bedre biologisk ballanse. Noen akvarister velger å la muslinger dekke hele bunnlaget, noe som også gjenspeiler et naturlig utseende, siden deler av sjøbunnen eller havbunnen også er dekket av muslinger.
Denne arten musling er en tropisk art som verken liker det for varmt eller kaldt. Den trives fra 20-28 C. og lever av plankton eller svevealger og andre mikroorganismer og bakterier, som den filtrerer ut av vannet. I et akvarie bør den derfor mates i tillegg med et spesielt fòr, som er tenkt for skjell, muslinger og koraller.
Denne ferskvannsmuslingen blir opp til ca 10cm stor og er dobbelt så lang som høy. I naturen er denne muslingen fredet og derfor yngles denne arten til bruk for akvariet.
Muslingen yngler ved at at den slipper larver som fester seg i gjellene til bunnfisker som da er vert til disse larvene i en periode opp til 8 uker. Dette plager meget sjelden fisken som fungerer som vertsfisk.
Muslinger og skjell går i lag med alle sneglearter og rekearter og de fleste fiskearter. Den bør derimot ikke holdes i lag med kulefisk og det kan også hende at den Blå Langarmsreken også klarer å knekke skallet til en musling.
Denne tropiske ferskvannsmuslingen har en vakker gulfarge.