De forskjellige arter Dvergreker
Crystall Red (Caridina cf. cantonensis)
 Crsytall red reken er en kjent og nok så vanlig akvariereke.
Crystall Red reken er en kjent reke som holdes i mange akvarier. Den har sin opprinnelse fra Hongkong, der den egentlig i viltform er brun-grå med svarte striper. Det oppsto Crystall Red reken ved at japaneren Hisayasu Suzuki i 1993 fant en reke der de svarte pigmentene manglet, slik at den hadde rød kråpsfarge med hvite striper. Denne reken avlet han videre på, slik at vi i dag har Crsytall Red og andre fargevarianter som det har blitt avlet videre på, som for eks Red Bee.
 På bildet til venstre ser vi Crystal Red Grad B og i høyre bildet ser vi Grad C.
Størrelse: opp mot 20 mm
Fòr: Catappa blader og andre tørkete blader, mikroskopiske insekter, fiskefòr, tablettfòr, rekefòr, spinat og andre mikroorganismer.
Pleie: Denne arten bør helst holdes litt kjøligere, slik også vanntemperaturene er i opprinnelseslandet. I Hongkong lever viltformen om sommeren i temperaturer fra 20 – 28 C. mens de ofte slutter å formere seg når det blir over 25 C. i vannet. Om vinteren er temperaturen ca 15 – 17 C.
Oppdrett: Denne arten drettes best i temperaturer fra 20 til 23 C. og i blødt vann. Under ideelle forhold bærer hunnen frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke.
Red Bee (Caridina cf. cantonensis red bee)
 Red Bee Klasse SS Dobbel-Hinomaru. En meget vakker men også meget kostbar reke.
Red Bee reken blir kalt for “dronningen” blant akvarierekene. Dette er en av de vakreste ferskvannsrekene som finnes men hvitandelen og fargeintensiteten kan variere veldig alt i fra hvilken grad reken tilhører. Mer om dette ser du [her]. Jo kraftigere fargene er og desto mer hvitandel reken har, jo dyrere blir den. Den finnes reker av denne typen, som blir auksjonert bort for 2000,- euro (!) og mer på japanske nettsteder. Her i Europa har vi heldigvis ikke disse prisene men i Europa koster ”topp eksemplarer” av ”Grad S” og større grader ofte opp mot kr 1000,- per stk. Utenom den rød/hvite varianten finnes det også den vakre sort/hvite varianten som kalles for Black Bee.
Denne reken blir opp til 30 mm, trives i temperaturer fra 16 – 29 C, pH: 6 – 8, GH: 3 – 16, KH: 2 – 12. Den spiser alt av spesielt rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat og i særlig grad catappa blader.
Denne reken ser man ikke så ofte i akvarieforrettninger og om man ser den, så det vanligvis en Crystall Red, som er av ”Grad C”, som er den laveste graden. Hos denne reken ser vi dessverre nesten ikke noe farger. Den er ofte nok så transperang med litt rødfarge og nesten ikke noe hvitt. I tillegg viser denne reken kun sine farger når den trives og dette gjør den ikke alltis i et akvarie med fisker eller andre ting som kan forstyrre rekene.
Har reken vendt seg til omgivelsene og trives, så bærer hunnene ca hver 5 – 6 uker opp til 30 egg. Det klekkes frem små reker som fra fødselen av ligner på foreldredyrene i fargene og som klarer seg seg og som lever av småorganismer og støvfòr som er tilpasset rekeyngel. Foreldredyrene jakter ikke på yngelen, så det er fint mulig å holde yngelen i samme karet som foreldredyrene. Men fisker kan se på yngelen som et velkommen tilleggmåltid, så vil man at den del av yngelen skal klare seg, så er det viktig at man innreder mange gjemmesteder, slik at en del av yngelen kan hjemme seg. De blir kjønnsmodene ca inne tre måneder. Har man et artsakvarie uten fisker vil man kunne avle opp langt flere av yngelen. Yngelen kan være noe utsatt for soppangrep, noe man unngår ved hyppig vannbytte og ved å putte 1 – 3 [Catappa blader] i rekearkvarie. Disse bladene senker pH verdien forsiktig noe, samt at det virker lett desinviserende mot sopp og sykdomsfremkallende bakterier. Bladene blir etter hvert også spist av rekene, noe som er en bra tilleggsnæring. Den spiser alt fra rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat og mikroorganismer.
Red Bee reken går godt i lag med andre dvergreker og denne arten gir en flott dekorasjon til et flott utstillingsakvarie. Blander meg Red Bee og Black Bee, så gir dette en ekstra fin kontrast med rød/hvite og sort/hvite reker. Disse kan blande seg men yngelen blir da enten rød/hvit eller sort/hvit og ikke noe blandingsfarge. Denne yngelen kan igjen gi begge fargevariantene.
Størrelse: opp mot 20 mm
Fòr: Catappa blader og andre tørkete blader, mikroskopiske insekter, fiskefòr, tablettfòr, rekefòr, spinat og andre mikroorganismer.
Pleie: Denne arten bør helst holdes litt kjøligere, slik også vanntemperaturene er i opprinnelseslandet. I Hongkong lever viltformen om sommeren i temperaturer fra 20 – 28 C. mens de ofte slutter å formere seg når det blir over 25 C. i vannet. Om vinteren er temperaturen ca 15 – 17 C.
Oppdrett: Denne arten drettes best i temperaturer fra 20 til 23 C. og i blødt vann. Under ideelle forhold bærer hunnen frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke.
Her er en oversikt over den forskjellige gradene av Red Bee og Black Bee:
 Denne tabellen kan fritt kopieres, men kun med www.akvariereker.no som kildehenvisning.
Klassebetegnelse:
Red Bee Klasse A: 3-bånd, 4-bånd Red Bee Klasse S: V-bånd, Tigertooth Red Bee Klasse SS: Hinomaru, Dobbel Hinomaru, No Entry Sign Red Bee Klasse SSS: Mosura
Jo høyere klassen er jo høyere er også prisen på Red Bee reken. En annen enkel regel er også at jo høyere hvitandel denne arten har, jo høyere er prisen.
Black Bee (Caridina cf. cantonensis `black`)

Denne arten er akkurat den samme arten som Red Bee, men forskjellen er kun at rødfargen er en sort farge deren intesitet varierer alt etter gradene. Det holdes under samme forhold som Red Bee. Krysser man Red Bee og Black Bee, så vil yngelen enten bli en Black- eller Red Bee, ikke en blanding. En Black Bee med Grad S eller Grad SS har samme fargeintensitet som den ettertraktete og kostbare mallen L 046. Black Bee og Red Bee holdes ofte i lag, siden de to fargevariantene gir en fin kontrast i et akvarie.
Snow White Bee (Caridina cf. cantonensis)

Dette er en hvit avlesform av Bee reken. Kvaliteten på Snow White Bee er avhengig at hvor dekkende hvitfargen er. Jo kraftigere og mer dekkende hvit, jo høyere er kvaliteten men også prisen.
Størrelse: opp mot 20 mm
Fòr: Catappa blader og andre tørkete blader, mikroskopiske insekter, fiskefòr, tablettfòr, rekefòr, spinat og mikroorganismer.
Pleie: Denne arten bør helst holdes litt kjøligere, fra 18 til 28 C. Den liker seg best i blødt vann (pH 6,0 – 7,0).
Oppdrett: Denne arten drettes best i temperaturer fra 20 til 23 C. og i blødt vann. Under ideelle forhold bærer hunnen frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke.
Tigerreke (Caridina cf. cantonensis `tiger`)

Som navnet allerde røper, så har denne reken fem eller sechs sorte striper langs kroppen som er tigermønstret. Denne arten blir ca 2 år gammel, om den holdes under optimale forhold. Hunnen bærer hver 5 – 6 uke frem opp mot ca 35 egg.
Tigerreken blir opp mot 39 mm stor og trives i på temperaturer fra 18 – 28 C og vannverdier på ph 6 – 7,5, GH 3 -12 og kH 2 – 10. Den spiser alt fra rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat, mikroorganismer og catappa blader.
En meget vakker og ettertraktet variant av Tigerreken er den Blå Tigerreke.
Denne fargevarianten finnes som lyseblå eller mørkeblå (Deep Blue Tiger) med de karakteriske lyse øynene. Det er ikke alle ungene til den Blå Tigerreken som blir blå. En viss andel av yngeln faller ofte tilbake til den vanlige tigerfargen uten blåandel men disse får vanligvis igjen en andel av blå yngel.
Noe av yngelen til den Blå Tigerreken har ikke blåfargen men disse rekene vil alikevell få en blå yngel igjen. Det vil si at Blå Tigerreke ikke gir 100% blå avkom men noen vil alltid være transperente.
Rød Tigerreke

Denne avlesformen er en kryssning av Crystall Red og Tigerreke.
Det har også kommet en ny variant av Tigerreke, som har blitt avlet frem av en tysk oppdretter og som kalles for Svart Tigerreke.
 Svart Tigerreke er en vakker men også kostbar reke
 En vakker og ettertraktet, men også kostbar variant: Svart Tigerreke `Golden Eyes`
Disse er fortsatt meget sjeldene og er også kostbare. Noen av denne fargevariasjonen har brede sorte striper og andre er helt sorte. Jo mer dekkende svart det er jo bedre er kvaliteten. Prisen retter seg etter kvaliteten.
Alle fargevariasjonene holdes under samme forhold, som den vanlige Tigerreken.
Kirsebærreke / Red Fire (Neocaridina heteropoda var. Red)
Dette er en hardfør reke, som er den vanligste reken vi finner i norske akvarier. Den er meget lett å drette og noen få blir ofte raskt en større stim. Hunnene er mest bedre utfarget og større en hannene. Noen får også en lys stripe på ryggen. Hunnen bærer frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke og eggene har ofte et intensiv gul- eller grønnfarge. Ungene er nok så transperang farget til å begynne med og er først som voksen riktig utfarget. Kirsebærreken viser først sin fulle rødfarge når det trives. Slik er det lett å fastslo om den trives eller ikke.
Denne arten blir opp mot 30 mm stor og trives i temperaturer fra 15 – 30 C., pH 6,5 – 8, GH 5 – 20 og kH 4 – 16. Den spiser alt fra rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat, mikroorganismer og catappa blader.
Gul reke / Yellow Fire (Neocaridina heteropoda var. `yellow`)

Den Gule Reken er en gul variant av Kirsebærreken og holdes under samme forhold. Den er meget lett å drette og noen få blir ofte raskt en større stim. Hunnene er mest bedre utfarget og større en hannene. Noen får ofte også en lys stripe på ryggen. Hunnen bærer frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke og eggene har ofte et intensiv gulfarge. Ungene er nok så transperang farget til å begynne med og er først som voksen riktig utfarget.
Denne arten blir opp mot 30 mm stor og trives i temperaturer fra 15 – 30 C., pH 6,5 – 8, GH 5 – 20 og kH 4 – 16. Den spiser alt fra rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat, mikroorganismer og catappa blader.
Sakura reke (Neocaridina heteropoda var. `Sakura`)
Sakura reken er en avlesform av Kirsebærreken, som har en intensiv dekkende rødfarge som særlig hos hunnen er langt mer intensiv en hos den vanlige Kirsebærreken. Men selv hannene viser en vakker rødfarge hos denne arten. Sakura reken er ofte noe mindre en den vanlige Kirsebærreken men holdes ellers under samme forhold. Den er fortsatt nok så sjelden men meget lett å drette og noen få blir ofte raskt en større stim. Hunnen bærer frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke.
Denne arten blir opp mot 30 mm stor og trives i temperaturer fra 15 – 30 C., pH 6,5 – 8, GH 5 – 20 og kH 4 – 16. Den spiser alt fra rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat, mikroorganismer og catappa blader.
Giftgrønn reke (Caridina cf. babaulti ”green”)
Denne dvergrekearten er nok så ukjent reke i Norge. I Europa ellers er denne arten, som kommer fra elver i India og Pakistan, heller ikke alt for kjent, siden denne arten gjelder som å være vanskelig å drette. Men hos meg er det den dvergreken som yngler mest og som viser seg som mest tilpassingsdyktig. En viktig ting hos denne arten er at den liker litt varmere vann en de fleste andre artene. Den trives ikke på temperaturer under 24 C, i motsettning til mange andre dvergreker. Jeg holder mine i et kar med 25 C og et annet kar med 28 C og i begge kar så yngler de bra.
Hunnene av denne arten har en lysende grønn farge, noe som har gitt dem navnet. Det finnes faktisk ikke et norsk navn for denne arten og siden de i Tyskland blir kalt for Giftgrüne Zwerggarnele, så har jeg valgt å oversette navnet til norsk. Jeg har sett annonser med ”Grønn reke” i norske forumer på internett med dette er ikke denne arten her. Jeg har kjøpt reker av den arten som noen kalte for ”Grønn reke” og i dag vet jeg at det er en avlesform av Kirsebærreken, som jo finnes i andre former som hvitfarget (White Pearl) eller noen eksemplarer har et lite blåskjær som kalles for Blue Pearl. I denne sammenhengen finnes det også eksemplarer som har et grønnkjær, som da kalles for Grønn reke.
 Hos den Giftgrønne reken finnes det også en variant med `Yellow Eye`
Den Giftgrønne reke forandrer fargene etter forholdene og trives denne arten, så viser særlig hunnene en vakker, lysende grønnfarge. Noen ganger har de en lys stripe over ryggen og noen ganger viser de seg i orange eller brun. Er forholdene lagt til rette, så bærer hunnene frem opp mot 50 egg hver 5 – 6 uke. Noen ganger er yngelen ikke så lett å se blant plantene siden grønnfargen går i et med plantene men denne arten er nok så lite skjy, så vi ser den svømme og krype rundt omkring i akvariet. Yngeln vokser langsomt og er først riktig utfarget i voksen alder.
Denne arten blir opp mot 30 mm stor, trives i temperatuer fra 24 – 30 C, pH 7 – 8, GH: 6 – 20 dH, KH: 5 – 16 dH og den spiser alt av spesielt rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat og i særlig grad catappa blader.
White Pearl (Neocaridina zhangjiajensis)
Dette er en hardfør reke. Den er meget lett å drette og noen få blir ofte raskt en større stim. Karaktristisk på hunnene med egg er de knallhvite eggene, som har gitt denne arten navnet White Pearl, siden de ligner på perler. Hunnen bærer frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke.
Denne arten blir opp mot 30 mm stor og trives i temperaturer fra 15 – 30 C., pH 6,5 – 8, GH 5 – 20 og kH 4 – 16. Den spiser alt fra rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat, mikroorganismer og catappa blader.
Blue Pearl (Neocaridina zhangjiajensis)
Dette er en blå variant av White Pearl og er like hardfør. Den er meget lett å drette og noen få blir ofte raskt en større stim. Blåfargen varierer veldig og vannforholdene har også noe å si på hvor utpreget blåfargen er. Men blåfargen er beskjeden utfarget, når vi sammenligner denne arten med Blå Tigerreke. Hunnen bærer frem opp mot 40 egg hver 5 – 6 uke.
Denne arten blir opp mot 30 mm stor og trives i temperaturer fra 15 – 30 C., pH 6,5 – 8, GH 5 – 20 og kH 4 – 16. Den spiser alt fra rekefòr, fiskefòr, tablettfòr, spinat, mikroorganismer og catappa blader.
Fernandos reke (Caridina fernandoi)

Denne arten kommer fra Sri Lanka og er blant de mest vanlige dvergrekene der.
Størrelse: opp mot 28 mm
Fòr: Catappa blader og andre tørkete blader, mikroskopiske insekter, fiskefòr, tablettfòr, rekefòr, spinat, paprika og andre mikroorganismer.
Pleie: Denne arten foretrekker litt kaldere temperaturer, slik at det i romtemperatur ikke er nødvendig med en varmekolbe. Om vinteren lever denne arten i temperaturer fra 15 – 17 C. og om sommeren opp mot ca 26 C. Arten gjelder ellers som en hardfør reke som er tilpasser seg raskt vannverdiene.
Oppdrett: Å drette denne arten er meget enkelt. Den dretter nesten under alle forhold og gjelder som produktiv. En perfekt nybegynnerreke.
Rød Neshornreke (Caridina gracilirostris)
Denne arten finnes i Madagaskar, Indien, Australia, Sulawesi, Indonesia, Malaysia, Sri Lanka og på Philipinene. Karakteristisk for denne arten er den lange, røde ”nesen” (rostrum).
Størrelse: opp mot 35 mm
Fòr: Catappa blader og andre tørkete blader, mikroskopiske insekter, fiskefòr, alger, tablettfòr, rekefòr, spinat, paprika og mikroorganismer.
Pleie: Denne arten er en hardfør reke som er veldig tilpassningsdyktig. Men det trives best i mellomhardt til hardt vann, eventuelt brakkvann. Temperaturen bør ligger mellom 20 – 28 C.
Opprett: Oppdrett av denne arten har lykkes veldig sjeldent i et akvarie. Larvene som klekkes trenger brakkvann for å utvikle seg. Men i Asia finnes det store oppdrettsanlegg som dretter denne arten i brakkvann med 15 promille salt.
Humlereke (Caridina breviata)
Denne arten kommer fra det sørlige China. Humlereken kan ligne på Black Bee reken, men den er kun i fjern slekt til denne arten.
 Det finnes også andre fargevarianter av Carinina breviata.
Størrelse: opp mot 21 mm
Fòr: Catappa blader og andre tørkete blader, mikroskopiske insekter, alger, tablettfòr, rekefòr, spinat, fiskefòr og mikroorganismer.
Pleie: Denne arten stiller beksjedene krav til vannkvalitet og temperatur, selv om temperaturen ikke bør overstige 30 C.
Oppdrett: Denne arten er enkel å drette.
Amanoreke (Caridina multidentata)
Amano reken (Caridina jaonica) er de akvariedyret, som er mest effektiv mot alle arter av alger - også trådalger. Det er få fisker som tar knekken på den plagsomme trådalgen, men en liten stim av Amano renser innen kort tid et akvarie for trådalger. Ulempen ved å bruke for eks Siamesisk algespiser i kampen mot trådalger, er at denne flinke algespiseren i hovedsak spiser nye trådalger, mens den nesten ikke er noe effektiv mot de trådalgene som allerede finnes. Amano reken tar derimot både gamle og nye trådalger. Denne arten er en meget hardfør reke, som blir veldig tam, slik at den også kan sette seg på hånden, dersom man håndterer i akvariet. I tillegg er de veldig nyskjerige, noe som gjør denne reken til en interesant rekeart. Den blir opp mot 6 år gammel men det finnes også meldinger om at denne også kan bli over 10 år gammel.
Navnet "Amano" kommer fra den mest kjennte akvariefotografen Takashi Amano, som er verdenskjent for sine flotte utstillingsakvarier. Da han innredet sine utstillingsakvarier, så sørget han alltid for å ha en stim med Amanoreker i akvariet, slik at disse holdt akvariet fri for alger. Til å begynne med holdt Takashi Amano dette som en "forrettningshemmelighet", men etterhvert oppdaget mange at det var en rekeart i alle hans utstillingsakvarier, slik at denne rekearten fikk dette navnet.
Noen ganger kan Amano reken være noe dominerende mot andre Dvergreker. Jeg selv holder Amano reker i lag med andre Dvergreker, men det er viktig å fôre med små fôrbiter, siden Amano reken vanligvis stikker av med forbitene. Er det små fôrbiter, så blir det mat til alle og ikke bare for de sterkeste Dvergrekene, som da ofte er Amanoreker. Amanoreker kan fint holdes i lag med alle mulig fredelig fisk.
Størrelse: opp mot 50 mm
Fòr: Catappa blader og andre tørkete blader, myggelarver, mikroskopiske insekter, alger, tablettfòr, rekefòr, spinat, fiskefòr og mikroorganismer.
Pleie: Denne arten stiller beskjedene krav til vannkvalitet og temperatur, men trives best i temperaturer fra 18 til 28 C.
Oppdrett:
|