Akvariereker

I det siste har flere og flere latt seg begeistre av de forskjellige ferskvanns-rekene som finnes på markedet. I Japan har begeistringen for akvariereker allerede de siste årene tatt helt av, mens vi i Norge enda i forhold til akvariereker,  stort sett er på nybegynnerstadiet.

I Norge er det ikke mange zoologiske forretninger som har noe særlig utvalg av akvariereker.  Der finner vi nesten kun Kirsebærreker og Crystal Red, som dessverre oftest ikke er noe særlig utfarget. Ofte har også personalet i mange norske forretninger lite kunnskap om hvordan de enkelte arter bør holdes, noe som ofte resulterer i at rekene ikke klarer seg i butikken eller hjemme hos kunden.
 
Legges forholdene til rette for rekene, så er disse artene meget spennende og attraktive akvariedyr. De fleste lar seg også lett drette og mange arter har utrolig flotte farger, som er en pryd for ethvert akvarie.

Akvariereker har stor popularitet i Japan og andre Europeiske land, mens det fortsatt ikke har den samme populariteten i Norge. I Japan blir de dyreste eksemplarene auksjonert til rekordhøye priser, som kan være 2000,- euro og mer (!). Japanere er jo også kjent for å drive handel med Koi Karper for langt høyere priser. Rekearter i denne prisklassen er for det meste Red Bee eller Black Bee (Caridina cf. Cantonensis), der det finnes forskjellige grader. Jo mer andel av kraftig, hvit farge på reken, jo høyere grad har den og jo dyrere er den også. Men også andelen av rødfargen av Red Bee skal være et kraftig rødt, som skiller seg klart fra hvitfargen, for å øke kvaliteten. Men japanske priser finnes det heldigvis ikke på disse rekene i Europa. Når det gjelder prisnivået på reker, så har Norge de samme prisene på reker som er vanlig på det Europeiske markedet. 
 

   
På venstre bilde ser vi en typisk Langarmsreke med de store fangarmene, mens vi på
høyre siden der en Dvergreke. Det er stor forskjell på disse to artene.

Bortsett fra Langarmsreken, så er ferskvannsreken vanligvis en nok så liten reke og blir i Tyskland derfor kalt for Zweggarnele (Dvergreke). Derfor vil jeg her gjøre det samme, for å gjøre det lettere å skille mellom to helt forskjellige arter av ferskvannsreker.
Langarmsreken har, slik betegnelsen allerede beskriver, lange fangarmer. Med disse fangarmene tar denne reketypen snegler og en sjelden gang av og til en liten fisk. Den går vanligvis ikke på jakt etter fisker men om en liten fisk svømmer rett i fangarmene på denne reken, så kan den fort bli spist. Jeg selv holder Langarmsreker i lag med fisker og det er svært sjeldent at de får tak i en liten fisk. Men jeg kan ikke anbefale å holde Dvergreker i lag med Langarmsreker, men med Amano reken, så har jeg selv opplevd at disse går fint i lag med Langarmsreker.

Dvergreken er en svært fredelig rekeart som går fint i lag med både akvariefisk og akvariesnegler. De forskjellige artene av Dvergreker kan også uten videre blandes.

 
Kan reker og snegler sendes i posten?

Ja. Det går fint an å sende både reker og snegler i posten. I Norge har oppdrettere allerede for flere år siden begynt å sende akvariereker og akvariesnegler per post. I utlandet har det lenge vært vanlig å sende virvelløse dyr per post. Selv de fleste av våre fisker i akvariebutikkene, er importert fra Asia og har en lang transport bak seg.

Men all forsendelse av virvelløse bør skje på en riktig måte. Om det er kalt, så skal disse sendes med en "Heat Pakk" og de fleste av rekene bør sendes med "Breathing Bag", slik at de kommer vell frem til mottageren.

Våre fraktmetoder ser du her.

 
Er det vanskelig å holde akvariereker?

Har man lykkes med å holde akvariefisk, så er det ikke noe vanskeligere å holde akvariereker. Nå finnes det hos de forskjellige fiskeartene og rekeartene både lettstellte og mer kresene typer, men er man en akvarist som kan det grunnleggende innenfor akvaristik, så vil man også lykkes med de fleste artene av akvariereker.

Vis man holder akvariereker, så bør man tar et ukentlig vannskifte på ca 25%. Reker reagerer på kobber og andre metaller, som kan være i eldre vannrør av kobber. Vann som har stått i slike ledninger en stund tar til seg en del kobber, som fiskene ikke reagerer på, men som kan være dødelige for akvariereker. Lar man vannet renne ut av kranen i 2 – 3 minutter og bruker kun det nyere vannet, så forhindres det stort sett at vannet tar til seg de skadelige dosene av kobber. Kalt vann tar til seg lite kobber og metaller mens varmt vann gjør det i større grad. Snegler reagerer også på forskjellige metaller, i lik linje med rekene.

For akvarier med reker bør man være forsiktig med vannforbedrer-produkter. Det bør kun anvendes en vannforbedrer som også er laget med hensyn til virvelløse dyr, som reker, og ikke et produkt som kun er laget for fisker. Våre vannforbedrere er høykvalitets-produkter og godt egnet til rekeakvarier og også perfekt til akvarier med fikser.
 

Passer akvariereker i et sellskapsakvarie i lag med fisk?

Akvariereker er veldig fredelige dyr som ikke skader eller plager fikser (et unntak er Langarmsreker, som kan fange fisk med sine fangarmer). Det er heller slik at større fisk kan betrakte små reker som et velkomment måltid. Det finnes mange forskjellige erfaringer og meninger om hvilke fisker som passer best i lag med akvariereker. Det er vanskelig å garantere for at bestemte fiskearter går fint i lag med reker siden det i noen tilfeller går bra med en art mens det hos andre går galt, selv om det dreier seg om samme fiskeart og reker. Men ut fra min egen erfaring og ut i fra den allmenne oppfattningen, av de som har skrevet bøker om de forskjellige akvarierekene, så er det slik at mindre og roligere fisker passer best i lag med reker. Ciclider og kulefisker går derimot ofte ikke så bra, siden disse da jakter på rekene. Men skal man oppleve akvariereker i sin fulle prakt og i sitt egentlige element, så er det å anbefale å ha de i et artsakvarie kun blant reker og eventuell snegler. Ofte gjemmer seg reker mye mer og er mindre synlig når det er fisk i akvariet. Men det er allikevel mange som holder akvariereker i lag med fisk, der rekene ikke viser noe slags sky. Men om det holdes fisk i lag med reker, så vil yngelen til reken ofte bli spist av fiskene. For å forhindre at alt for mye av rekeyngelen blir spist av fiskene, så er det viktig å ha mye mose i karet, slik at yngelen har hjemmesteder og finner mat og alger blant mosene.

 
En "Rekesvamp" over innsugningsrøret til
filteret gjør filteret "rekevennlig, siden på
denne måten ingen rekeyngel eller
fiskeyngel blir sugd inn i filteret og drept
av pumpens rotorblader.  

                                                 
I forhold til rekeyngelen, er det også viktig å huske på at noen filtere kan suge in noe av yngelen. På et utvendig filter forhindrer man dette ved å sette en spesiell svamp (rekesvampen) over innsugingsslangen. Her er det viktig og borre flest mulig hull i nederste delen av innsugningsrøret, slik at det er mest mulig flyt in i insugningsrøret og at ikke svamper forstopper så lett. Ved mange hull i innsugrøret, så renner vannet bedre inn i filteret.

 
Passer alle slags arter av akvariereker i lag?

Nei. Langarmsreker, som for eks den Indiske Kloreken (Macrobrachium assamense) passer ikke så godt i lag med ”allmindelige” akvariereker. Med ”allmindelige akvariereker” er de rekene ment, som er av arten Caridina eller Neocaridina. I Tyskland blir disse to artene betegnet som Zwerggarnelen (Dvergreker), siden denne typen reke for det meste er nok så små. For å gjøre det enklere vil jeg her da også bruke uttrykket Dvergreker på den sistenevnte arten, for å finne en betegnelse for disse, siden det ikke finnes noen norsk betegnelse for denne grupperingen.
Dvergreker seg imellom er fredelige og går fint i lag. Men noen av artene kan pare seg med en annen art, noe som resulterer i at yngelen blir bastarder (blandinger). Noen ganger kan dette gi interessante fargevariasjoner men for det meste blir blandingene ikke så pene som foreldredyrene. Profesjonelle opprettere derimot krysser av og til to arter, for å få frem en bestemt fargevariant og type. Red Bee (Caridina cf. Cantonensis) er for eks en art som oppstod ut fra en krysning mellom to rekearter. 
 

Hvor mange reker bør holdes i et akvarium?

Alle rekerarter, med unntak av Langarmsreker, er flokkdyr, som også i naturen er i store flokker. Man bør helst holde en art i en gruppe på minst 10 dyr. Har man flere arter av reker i karet, så er det viktig at man har minst 10 eksemplarer av hver art. Setter man en enslig reke i et kar med fisk eller reker av en helt annen art, så vil denne ensomme reken ofte hjemme seg bort og vil misstrives, noe som ofte fører til at den etter hvert dør. Jo mer reker av samme art som er i akvariet, jo mer beveger rekene seg usjenert igjennom akvariet. Mange dyrebutikker og oppdrettere har også regelen, at det gis et ekstra eksemplar med på kjøpet dersom man kjøper en gruppe på 10 dyr. Jeg gir to reker med på kjøpet per gruppe på 10 reker (eller 10 snegler).

Langarmsreker kan derimot holdes aleine og trives også med det. Tvert imot kan hanner av Langarmsreken være nok så kranglete mot andre hanner, slik at det helst bør være et litt større kar om man vil holde mange voksenne hanner. Eller så er det også å anbefale å ha mange hjemmeplasser for Langarmsrekene, slik at de kan hjemme seg, særlig når de skifter hamn og er sårbare.

 
Spiser akvariereker alger?

Ja. De fleste akvariereker er meget effektive algeetere og er av den grunn effektive i forhold til nesten alle typer alger. Japaneren og naturfotografen Takashi Amano, som ble verdensberømt pga sine flotte utstillingsakvarier, brukte for eks rekearten Caridina japonica meget effektiv i kampen mot alger. Derfor blir denne rekearten også stort sett kalt for Amanoreke. 

I de senere årene har det kommet en del mer fargerike rekerarter i våre akvarier, som også er effektive algeetere. Langarmsreker derimot spiser ikke alger.

Takashi Amano har alltid brukt reker i utstillingsakvariene sine for å få disse til å spise algene. Han var
vel en av de første som begynte å holde Dvergreker i akvariet. 

 
Hvordan innrede et rekeakvarium?
 
Dvergreker er ikke kravstore til innredningen av et akvarium, men de liker moser, der de kan lete etter mikroorganismer og alger i mosen som de spiser. Når for eks Javamose er festet på Lavastein eller tre, så gror den fast og gir en fin dekorativ effekt. Et lite råd er å feste mosen med tynn fiskesnøre rundt gjenstanden og etter kort tid vil da mosen vokse fast i gjenstanden. Reker liker et beplantet akvarie. Har man fisker i karet, så er det greit med mye planter der rekene kan hjemme seg når trekke seg tilbake, særlig når de skifter hamn. Om fiskene skulle plage rekene, så vil man ikke ha mye glede av rekene, siden de da stort sett kun kommer til og hjemme seg. Jeg anbefaler derfor å holde Dvergreker i et artsakvarie eller med andre arter av Dvergreker (ikke i lag med Langarmsreker) og med snegler. Snegler er veldig nyttig å ha i både et rekeakvarie eller et akvarie med fisker, siden de spiser matrestene som er til overs og forhindrer slik at den overflødige maten råtner og danner Nitrat, som igjen kan danne Nitritt, som er giftig for både fisker og reker.

Med tanke på plantene, så er det lurt å la disse stå i et annet kar eller i en bøtte med vann i noen dager, før man setter de direkte i et kar med reker. Dette pga mange akvarieplanter ofte har kunstgjødsel på seg som kan være giftig for rekene. Ved å ha de noen dager i et annet kar, så vil planten bli ”vannet ut”, slik at denne giften forsvinner. Har man plantene i en bøtte, så er det lurt å skifte vann hver dag i tre dager før man setter plantene i rekekaret. Dette gjelder selvsagt kun for planter som kommer fra plantegrossisten til dyrebutikken. Kommer plantene fra en venn eller fra et sted du vet at plantene ikke har vært utsatt for gjødsling, så kan plantene settes rett i rekekaret. Våre planter og moser har vi enten drettet selv uten kunstgjødsel, ellers så er de "vannet ut", slik at de kan settes direkte i akvariet.

Grusen eller sanden bør ikke være farget kunstig, slik at ikke eventuelle fargestoffer plager rekene. Reker liker helst et mørkt underlag og om det anvendes svart grus/sand, så vil mange av de fargerike Dvergrekene gi en meget fin kontrast og fargene til rekene synes langt bedre. Hos Caridina artene, som Red Bee, Black Bee, Tigerreken osv, som liker bløtt vann, så anbefaler jeg å bruke Ferti Soil som grus. Denne hjelper å holde pH-verdien nede og gir ikke fra seg skadelige stoffer, i tillegg til at den sørger for bra plantevekst. Den er en del dyrere en vanlig grus, men er til å anbefale når man tenker på å avle på Caridina Dvergrekene.

Reker liker litt strømning i vannet og derfor er alltid et utvendig filter den beste løsningen, ikke minste også pga vannkvaliteten. På et utvendig filter er det viktig å huske på å ha en rekesvamp ytterst på innsugningsslangen, slik at eventuell rekeyngel ikke blir sugd inn i filteret. Av den grunn anbefaler jeg ikke et innvendig filter eller kun et innvendig filter med en svamp. En fin løsning for mindre akvarier er et luftfilter, som i tillegg er en rimelig løsning. Det eneste som trengs her, er en liten luftpumpe, en liten luftslange og selve luftfilteret. Luften sørger for at vannet blir dratt inn gjennom svampen og partikler og den nyttige bakteriekulturen danner seg på svampen. Dvergrekene elsker å sitte på denne svampen og spiser av disse mikroorganismer som danner seg der. Særlig for yngelen er derfor en slik svamp svært nyttig. Den samme funksjonen har svampen som er festet ved innsugningen til et utvendig filter. Vet kraftige, utvendige filtre anbefaler jeg å feste et dobbelsvampfilter til innsugningsslangen, slik at den store vannmengden som skal inn i filtre, kan fordeles på to svamper. Slik blir svampene ikke så fort tette. På et utvendig filter merker man at det er på tide å skylle og vri ut svampen under lunket vann, når vannet fra utstrømningsrøret ikke viser kraftige vannstråler men at vannet bare renner langsomt ut.

Langarmsreker kan, i motsetning til Dvergrekene, holdes trygd i et akvarium med innvendig filter, siden yngelen der nesten kun holder seg på bunnen og ikke svever så ofte gjennom vannet som hos yngel fra Dvergreker.
 
Når det gjelder belysningen, så stiller reker ikke noe slags krav. Tvert imot trives mange reker ofte mer når det er en del flyteplanter i karet, som demper for direkte innstråling av lyset. Dessuten liker Dvergreker ofte å holde seg fast i flyteplantene for å spise de mikroorganismene der.

En varmekolbe trengs vanligvis ikke i et rekekar, når akvariet står i vanlig romtemperatur. Temperaturskifte mellom dag og natt og sommer og vinter er også naturlig i rekenes naturlige omgivelser. Men den Giftgrønne reken og reker av samme art (Caridina babaulti) liker temperaturer fra 24 C og oppover. Fra Sulawesi sjøen, så finnes det også noen Dvergrekearter, som først den senere tid har blitt oppdaget. Disse liker temperaturer fra ca 28 til 33 C og alkalisk vann med en pH 8 til 9. Disse har jeg også hatt i min ”rekesamling”, men felles for disse Sulawesi rekene er, at de er meget kresene og at de fortsatt er svært sjelden å få tak i.