|
Gule Eplesneglen (Pomacea bridgesii) er en av de mest vanlige eplesneglene. Denne fargevarianten blir kallt for "Super Gold", og den har en noe mer intensiv gulfarge farge, som til dels går over til noe orange.
De artene av Eplesnegler som holdes i akvarier, kommer egentlig fra tropiske strøk, noe som betyr at de ikke kan holdes i for kalde akvarier. Alle artene innenfor Eplesnegle-familien (Ampullariidae) har både gjeller og lunger, slik at de også kan puste i vann med lite surstoff. Noen av artene kan også overleve korte tørkeperioder. Et tygt lokk (Operculum), som disse sneglene er utstyrt med, kan lokkes godt, slik at de ikke tørker ut. En spesiell ting som kjennetegner mange av Eplesnegle-artene er Sipho, et rørlignende organ, som kan kjøres ut ved behov. Med dette organet kan sneglen ta til seg luft, uten å måtte bevege seg helt opp til vannoverflaten.
Pomacea bridgesii arten, er den som den holdes mest av i akvarier. Denne arten er samtidig også den, som varierer mest i fargene. Men den naturlige fargen, til denne arten er mer eller mindre nesten kun brunlig. Men i dag finnes det en rekke fremavlete farger hos denne arten.
Utseende:
 I bildeserien ovenfor ser vi mangfoldet av fargervarianter til denne vakre sneglen.
De lyse eplesneglene er en albinoform. Viltfarget er den naturlige formen brun, men som vi ser har det blitt avlet frem vakre forskjellige fargevarianter. For å renavle en fargevariant, er det nødvendig å holde den ønskete fargevarianten i et akvarie for seg selv.
Eplesnegler av arten Pomacea bridgesii blir opp til 5 cm stor og 6,5 cm bred. Pleie: Eplesneglene trenger pga av sin størrelse noe mer pleie en de andre akvariesneglene, siden Eplesnegler ikke klarer å livnære seg på restene av det de andre rekene eller fiskene i akvariet ikke spiser. Ved å holde eplesnegler i lag med fisker, så er det viktig at de holdes i lag med fredelig fisker, slik at disse ikke napper på de empfindlige følerne til Eplesneglen. Om Eplesneglen føler seg plaget av omgivelsene, så graver den seg ned og låser lokket. Vedvarer plagingen, så åpner den ikke lokket og dør desverre. Døde Eplesnegler kan belaste vannet nok så sterkt, siden de er store og det er mye sneglekjøtt som råtner.
Det er viktig å ikke holde for mange Posthornsnegler i lag med Eplesnegler, siden Posthornsneglen kan plage den langt større Eplesneglen.
Eplesnegler liker, slik som alle akvariesneglene, helst mellomhardt til hardt vann. Om de holdes i blødt vann, så bør det legger en mineralstein i akvariet, som gir sneglene de nødvendige mineraler og kalk, som de trenger for oppbyggingen av sneglehuset. De holdes fra en pH 6,0 og oppover. Temperaturen bør ligge mellom 20 - 28 C.
Fòr: Eplesnegler spiser grønnsaker, salat, fiskefòr, rekefòr og kan også i noen tilfeller spise finenere akvarieplanter, når den ikke mates med nok av det andre fòret.
Siden snegler ikke er de raskeste dyrene, er det viktig å følge med at de får nok mat. Fisker har tendensen å spise opp maten fòr Eplesneglen når frem til den. Salatblader og grønnsaker er ofte en bra som sneglefòr, siden fisker vanligvis ikke viser noe interesse for salat og grønnsaker.
Oppdrett:

Eplesnegler er ikke tvekjønnet. Det vil si at det trengs en hanne og en hunnsnegle for å få de til å legge egg. Eplersnegler av arten Pomacea bridgesii legger eggene sine ovenfor vannkanten. Skal man drette denne arten, så er det derfor lønnsomt å ha en avstand på ca 5 - 8 cm mellom vannoverflaten og akvarielokket. Ønskes det ingen snegleyngel, så er det bare å fjerne eggeklasen. Men Eplesnegler sprer seg ikke så raskt, som vi kjenner det til fra Blæresneglen (Physella acuta) og andre snegler.
Ved kjøp av 10 snegler så gir vi 2 stk gratis i tillegg (ved bestilling av 20 snegler er det 4 stk gratis i tillegg osv)
|