Oppdrett av akvariereker

De fleste akvarister synes at det er artig om de får til å drette sine akvariedyr. Hos en del av våre akvariefisker har oppdrett i et akvarie ikke lyktes og det samme gjelder også noen rekearter og sneglearter. I likhet med akvariefisker er det også forskjell på de forskjellige rekeartene, hvor lett det er å få de til å yngle. Jeg vil her beskrive noen av mine erfaringer og har også samlet en del erfaringer fra andre oppdrettere i Norge og utlandet.

Først og fremst vil jeg si, at reker ofte legger inn naturlige ”pauser” fra å reprodusere seg. Derfor er det ofte ikke noe unaturlig at man over en liten stund ikke ser noen egg på hunnene eller rekeyngel.

Når det gjelder de mest kjente Vifterekene, så har oppdrett med disse enten ikke lyktes i akvarie eller kun meget sjeldent. Grunnen til dette, er at larvene må gjennomgå flere stadier fra ferskvann til brakkvann og ofte videre til saltvann, for da å utvikle seg ferdig i ferskvann igjen. Laksen vår ha lignende stadier i oppveksten, som en noen av våre virvelløse akvariedyr, som reker og snegler.

Når det gjelder Langarmsreker, så har vi noen arter som det ikke har lyktes med noe oppdrett i akvariet, mens andre arter lett lar seg drette. Den Indiske Kloreken yngler for eks helt av seg selv. Den stiller ingen større krav og om det ikke er større fisker som spiser opp all yngel, så får man etter hvert en liten gruppe av denne arten. Den vakre Macrobrachium gracilirostre derimot, lar seg dessverre ikke drette i et akvarie.

De fleste av våre Dvergreker, lar seg drette i akvariet og flere av disse artene er nok så enkel å få yngel på. Den nyttige Amanoreken, og Neshornreken lar seg dessverre ikke drette i et vanlig akvarie, siden larvene her trenger både brakkvann og saltvann for å vokse opp. Kirsebærreken og Sakura reken dretter nesten helt av seg selv. De stiller ingen større krav til vannverdier eller vanntemperatur. Den Gule reken og den Giftgrønne reken er også nok så enkel å drette. Red Bee og Black Bee (likedeles som Crystal red reken) er også enkle å drette, om temperaturen ligger mellom 20-25 C. og vannet er blødt. Men hvordan de enkelte arter drettes best mulig står i beskrivelsen av hver enkel art.

Kjønnsforskjell

På yngel er det umulig å se noen kjønnsforskjell og på ungdyr er det veldig vanskelig å tyde noe. Først på de voksene rekene ser vi at hanner er slankere rundt magen og hunnen noe bredere og mer kompakt bygd. Etter hvert kan man også se eggflekken gjennom ryggen til hunnreken.

Parring

Når eggflekken vokser seg stor innen 4-6 uker, så er de modne og hunnen skifter hamn. Rett etter hamnskifte er hunnen klar til parring og hannene i akvarie svirrer raskt omkring på jakt etter hunnen. Det er duftstoffer som hunnen gir fra seg, som får hannene til å svømme vilt omkring i akvariet. Duften fører hannene til hunnen som da ofte blir parret av flere hanner. Eggflekken fra ryggpartiet flytter seg nedover til mageregionen der hunnen således danner rognen (eggene).

Hunnen med egg

Hunnen bærer eggene med seg i ca 4 – 6 uker, før det klekker ferdig utvikletet ca 1,5mm små rekeunger. Mens hunnen bærer eggene, så kan det skje at noen av eggene henger nok så ustabilt rundt magen og at hunnen av og til også mister noen av eggene. Mens hunnen bærer eggene, så bør hun helst ikke flyttes til et annet akvarie. Dette kan fører til at hunnen skifter hamn om igjen og så også mister eggene i lag med det gamle hamne.

For og få yngel er det selvsagt forutsettning at man har begge kjønn i akvarie. Dvergreker er flokkdyr og trives ikke om det kun er to eller tre av samme art i et akvarie. Jeg anbefaler alltid minst 10 reker av samme art, for at de skal trives (hos Langarmsreker er det derimot nok med en av hvert kjønn i et akvarie).

Om vi etter en tilvenningstid på noen uker ikke ser noen hunner med egg og samtidig er sikker på at det også er hanner i akvariet, så kan vi stimulere til parring ved å sette ned eller opp temperaturen ca 2-4 C. Hvilke temperaturer rekene trives i ser man i beskrivelsen av hver enkel art.

En annen faktor at rekehunner ikke får egg kan være at andre akvariedyr forstyrer rekene. Det kan være fisker eller også dominante reker fra en annen art. Jeg får av og til høre at Amanoreken kan være noe ”mobbete” mot andre reker. Om fisker holdes i lag med Dvergreker, så burde fiskene være fredelige.

Rekeyngel

Om målet er at mest mulig av den forventete rekeyngelen skal overleve, så bør det ikke være fisker i akvarie, siden disse kan spise en del av yngelen. Maller med sugemunn, som for eks Otocinclus, Ancistrus, Siamensis osv. kann ikke spise rekeyngel. Holdes fisker i lag med Dvergreker, så burde det være nok av hjemmesteder for rekene og mose eller en tett beplantning, slik at en del av yngelen ikke blir spist av fiskene.

Hos Dvergreker er det ofte slik at 80-100% av yngelen ikke overlever den første tiden. Det kann være flere grunner til dette, men vannkvaliteten er nok hovedårsaken. Etter fødseln skifter rekeyngelen nesten daglig hamn og det er ved hamnskifte hovedproblemer ligger. Ofte så kommer rekeyngelen ikke ut av skallet (hamne) sitt og dør. En årsak til problemer med hamnskifte er ofte at vannet mangler mineraler for å få bygd opp et nytt og friskt hamn. I naturen har rekeyngelen en rekke mineraler men akvarier er desverre ofte mineralfattige. Vi forbygger mineralmangel med en mineralstein eller også flytende mineraler, som blir tilsatt ved hvert vannskifte. Oppdrettere av reker som liker seg i blødt vann foretrekker ofte et flytende mineraltilskudd, som ikke øker pH-verdien men kun GH-verdien og tilfører vannet en rekke nyttige mineraler. Her anbefaler vi Mineral Tonic.

En annen ting som er viktig for rekeyngel er vannkvaliteten, slik at et ukentlig vannskifte på ca 20% er å anbefale. I tillegg er det viktig at rekeyngelen ikke blir sugd inn i en motordreven innvendig eller utvendig filter. Rotorbladene til filteret vil da drepe yngelen. Det hjelper ikke å tildekke innsuget av filteret med nylonstrømper eller noe lignende! Nyfødte reker er små og blir sugd igjennom en slik netting. Det som hindret rekeyngel fra å bli dratt inn i filteret, er enten en rekesvamp eller et veldig finporet filtermatriale.

En annen ting er også plantegjødsel og vannforbedrere. Plantegjødsel so minneholder jern bør brukes med forsiktighet når rekeyngel er i akvariet. De vanlige vannforbedrerne som brukes til vanlige akvarier bør også brukes med forsiktighet. Jeg selv bruker enten ingen vannforbedrer eller kun en vannforbedrer som egner seg for bruk på virvelløse dyr, som reker og snegler. De vannforbedrerne som vi ser i handelen, er vanligvis kun beregnet for fisker og ikke for virvelløse dyr. Yngel til Kirsebærreken tåler det nok fint men andre Dvergreker og snegler kann være litt mer kravstor her. Jeg kan her anbefale Aqualizer fra tyske firmaet Söll, som er en vannforbedrer som spesiellt er laget for virvelløse, som reker, snegler, skjell, krabber, muslinger osv.

Fòr til rekeyngel

I et innkjørt akvarie finner rekeyngelen ofte mye som de kann spise. Det er derfor ikke nødvendig med mye fòring av rekeyngelen. I tillegg kann tørkete eikeblader legges i akvariet. Eikebladene vil etter en stund bli myke, slik at både voksene reker og rekeyngel kann finne mye mikroorganismer i slike „råtne“ blader. På eikeblader anbefales det å koke disse ca 1.min. før de brukes i et akvarie, for å unngå parasitter. Tørkete blader fra brennesler er også bra rekefòr. Catappa blader brukes nesten av alle oppdrettere for å forhindre soppdannelse på egg fra både reker og fisker, men ikke minst som mat for reker og snegler. Catappa bladene påvirker vannet positivt og etter at virkningen gir etter, så blir bladene myke og rekene og også rekeyngelen elsker disse bladene fra det tropiske mandeltreet. Jeg bruker Catappa blader i alle mine akvarier med reker og snegler.

Det finnes også spesielt rekeyngelfòr. Vanlig fiskefòr er ofte for proteinrikt, slik at dette fremkaller for hurtig hamnskifte og dermed ofte også problemer med hamnsifte. Men fiskefòr med mye alger (og særlig spirulina alger) er bra for reker og rekeyngel.